Hvorfor blir man overvektig?

Ubalanse mellom inntak og forbruk av energi fører til fett!

For stort inntak av energi, for lite forbruk av energi - eller begge deler - kan føre til overvekt og fedme. Da oppstår en ubalanse mellom inntak og forbruk, som resulterer i at energi-overskuddet lagres i kroppen som fett.

Tiden er en viktig faktor. Små overskudd hver dag over lengre tid kan lede til Fedme.

Det samme gjelder i motsatte tilfeller. Skal en gå ned i vekt, må endringer både i inntak (spising) og forbruk (fysisk aktivitet) skje over lang tid.

Fedme kan gå i arv og kan ha en genetisk årsak!

Det er vanligere med Fedme hos barn der foreldrene også er overvektige, men dette trenger ikke bare være genetisk. Det kan også ha en sammenheng med hvilke mat- og mosjonsvaner familien har (1).

Psykologiske faktorer påvirker matvanene. Mange mennesker trøstespiser når de er lei seg, deprimert eller sint.

Mange ser på problemet rundt Fedme som manglende viljestyrke eller en svakhet - som om det er liten vilje til å gripe fatt i forholdet mellom mat og fysisk aktivitet. Dette blir feil! Man bør se på problemet mer som en sykdom enn manglende viljestyrke.

Røykestopp kan lede til vektøkning. Denne forandringen er individuell og beror på økt inntak (trøstespising) og en endring i energiforbruk (1).

Det finnes legemidler som gir vektøkning, blant annet steroider (kortison), noen medisiner mot psykiske lidelser og noen typer insulin (1).

Depresjoner, hypothyreodisme, flere ulike syndromer og noen nevrologiske sykdommer kan føre til vektøkning.

Referanser

1. SBU-rapport nr 160. Fetma – problem och åtgärder.
2. Lyznicki J, Young D, Riggs J, et al. Obesity: Assessment and Management in Primary Care. Am Fam Physician 2001; 63(11):2185-96.

Mekanismen rundt metthetsfølelse

Det å kjenne seg mett etter et måltid er en kompleks mekanisme som vi i dag ikke helt ut forsår. En viktig komponent er en mage – til –hjerne refleks som påvirkes av reseptorer i den øvre delen av magesekken. Vi må derfor fylle magesekken nesten helt for å sette i gang denne refleksen og kjenne at vi er mett. Hjernens ”metthetssenter” sitter i hypotalamus, som også regulerer når vi blir sulten igjen.

Når en stadig spiser for mye (fyller magesekken for mye) kan de glatte muskelfibrene i magesekken miste sin elastisitet. Da kreves det større og større mengder mat for å gi de samme reseptorsvar som sender beskjed til hjernen. Dette kan forklare hvorfor mennesker som spiser mye, ikke kjenner metthetsfølelse.